Hjerteforskning på Haukeland universitetssykehus

Trond Mohn stiftelse har tildelt 12 millioner kroner til to forskningsprosjekter i Bergen som skal bidra til bedre behandling av hjertepasienter. Helse Bergen har satt av 15 millioner kroner til de samme prosjektene. – Hjerteavdelingen på Haukeland universitetssjukehus har et forskningsmiljø som nyter stor anerkjennelse internasjonalt, og vi har store forventninger til at disse prosjektene skal gi resultater som kommer til nytte og kan innarbeides i guidelines og den kliniske praksis i mange land, sier avdelingsdirektør dr. med. Kjell Vikenes.

Stiftelsen har i tillegg også til hensikt å bidra med inntil 3 millioner kroner til faglig miljøstøtte til hjerteforskningen ved Haukeland, slik at den samlede innsatsen  vil bli 30 millioner kroner.

Vikenes vil selv ha et overordnet ansvar for de to prosjektene, hvorav det ene har fokus på å sammenligne verdien av hjerteproteinet troponin med CT-undersøkelser av hjertet, og det andre på klafflekkasjer hos pasienter som har hatt hjerteinfarkt.

– Trond Mohn har gjennom årene gitt betydelige private gaver til Haukeland i form av kostbart utstyr til blant annet bildediagnostikk, som sammen med støtte fra stiftelsen til forskning har bidratt sterkt til at vi kan behandle hjertepasienter med høy kvalitet og gode resultater. Vi er svært takknemlige for at vi igjen blir tilgodesett med midler som setter oss i stand til å gjøre nye fremskritt, sier Vikenes.

Samarbeid med Ahus
Troponin-prosjektet skal ledes av Torbjørn Omland, som er overlege ved Akershus universitetssykehus (Ahus) og professor ved Universitetet i Oslo. Omland tilsettes i en bistilling på Haukeland for å lede arbeidet til flere forskere ved de to sykehusene, ikke minst i samarbeid med Laboratorieklinikken på Haukeland ved overlege Kristin Aakre. Prosjekttittelen er «Bergen aterosklerose og biomarkør studie (BACIO)».
(Mer om dette prosjektet)

Bedre diagnostikk av pasienter med klafflekkasjer
Det andre prosjektet skal ledes av Stig Urheim som er overlege ved Hjerteavdelingen, HUS. Prosjekttittelen er «Eksperimentelle studier av hjertesvikt med klafflekkasje i en kronisk stordyrmodell». Ulike forskere skal blant annet se på mulighetene for bedre diagnostikk og behandling av pasienter med klaffelekkasjer med nye ultralydmetoder med 3 D-fremstilling av hjerteklaffen .
(Mer om dette prosjektet)

 

Prioriterer støtte til medisinsk forskning
– Medisinsk forskning er et prioritert område for Trond Mohn stiftelse. Vi har tidligere i år kunngjort tildelinger til store nasjonale forskningsprosjekter på antibiotikaresistens og kreftbehandling, og er glade for også å kunne styrke innsatsen innen hjerteforskning, sier daglig leder Sveinung Hole i Trond Mohn stiftelse.

Fakta om Trond Mohn stiftelse
Trond Mohn stiftelse er den største allmennyttige stiftelsen som støtter forskning i Norge. Stiftelsen bidrar med finansiering av forskning på et bredt spekter av fagområder og har et langsiktig perspektiv på sine bidrag. Støtten fra stiftelsen inngår i spleiselag med offentlige forskningsmidler, og utgjør oftest ca. 50 prosent av kostnadene i det enkelte prosjekt.

Virksomheten i Trond Mohn stiftelse er basert på donasjoner fra Trond Mohn, Marit Mohn og Frederik Mohn. Ved inngangen til 2019 utgjorde kapitalen i stiftelsen 2,7 milliarder kroner og til sammen er det tildelt ca. 1,2 milliarder kroner. Tildelinger finansieres av avkastningen av kapitalen over tid.

Trond Mohn stiftelse har administrasjon i Bergen med syv medarbeidere. Styret i stiftelsen har seks medlemmer og to varamedlemmer, og ledes av professor emeritus dr. med. Stener Kvinnsland.

 

Nærmere om de to forskningsprosjektene

Eksperimentelle studier av hjertesvikt med klaffelekkasje i en kronisk stordyrmodell
Prosjektleder Stig Urheim
Hjertesvikt med venstresidig klaffelekkasje vil være et økende problem i årene som kommer hos pasienter med tidligere gjennomgått hjerteinfarkt. Til tross for behandling med ny hjerteklaff eller reduksjon av klaffeåpningen med ring, viser studier at overlevelsen ikke bedres. Dette kan skyldes at man behandler pasientene på feil måte, at pasientene behandles for sent eller at man ikke har gode nok metoder til å velge de riktige pasientene til behandling.

Nye ultralydmetoder med 3D framstilling av hjerteklaffen kan hjelpe oss til å gjøre bedre diagnostikk av klaffelekkasjen. I tillegg er det utviklet en ny ring (Cardioband™) som kan settes inn via en blodåre i lysken. Man slipper da åpen hjerteoperasjon.

Prosjektet vil studere de ulike årsakene til lekkasje etter hjerteinfarkt i en kronisk stordyr modell (gris) med ny ultralydmetode og blodprøver. På den måten kan man forhåpentligvis forutsi bedre når og hvem man skal behandle. I tillegg skal det testes om tidlig behandling med ring (Cardioband™) via blodåren kan forhindre utvikling av hjertesvikt og stor klaffelekkasje. I samarbeid med NTNU vil data fra dyreforsøkene bli brukt til å lage computermodeller av klaffer med lekkasje, slik at man kan simulere og teste ut forskjellige behandlingsalternativer i fremtiden.

Bergen aterosklerose og biomarkør studie (BACIO)
Prosjektleder Torbjørn Omland
Troponiner frigjøres til blodbanen ved stress, skade og nekrose av hjertemuskelceller. Både etter hjerteinfarkt, men også f.eks. ved kardiotoksisk skade, traumatisk skade eller etter anstrengende fysisk aktivitet, stiger konsentrasjonen. Troponiner fungerer derfor som viktige biomarkører for hjertesykdom. Kronisk, lavgradig økning i troponinkonsentrasjon er forbundet med strukturell hjertesykdom og økt risiko for hjertesvikt og kardiovaskulær død. Hva som fører til kronisk økning av troponiner og andre nyere hjertebiomarkører hos pasienter uten akutt myokardinfarkt (AMI), er i stor grad ukjent. Det samme gjelder prognostisk betydning og eventuelle behandlingsmuligheter.

BACIO-studien benytter bildediagnostisk infrastruktur (spesielt CT) som finnes ved Hjerteavdelingen og vil bidra til økt kunnskap knyttet til denne type diagnostikk. Studien vil inkludere pasienter innlagt med akutte brystsmerter der AMI er utelukket, med det overordnede målet å: 1) bestemme diagnostisk og prognostisk nøyaktighet av etablerte og nye kardiovaskulære biomarkører med tanke på å predikere bildediagnostiske funn og kliniske endepunkter; 2) identifisere determinanter av kronisk økning av troponiner og andre nye hjertebiomarkører; 3) identifisere nye patofysiologiske mekanismer for aterosklerose ved hjelp av en translasjonell tilnærming.

BACIO-studien er en prospektiv observasjonsstudie som rekrutterer 1050 pasienter som blir undersøkt med koronar computer tomografi angiografi (CCTA) for å påvise mulig koronarsykdom (CAD). Et panel av etablerte og nye hjertebiomarkører blir analysert og diagnostisk nøyaktighet for å predikere CAD vil bli bestemt. En undergruppe av pasienter med kronisk økt troponinnivå (n = 100) eller troponinverdier innenfor normalområdet (n = 100) gjennomgår magnetisk resonans (MR) undersøkelse av hjertet med tanke på diagnostikk av strukturell hjertesykdom. Videre vil den kortsiktige og langsiktige prognostiske verdien av biomarkørene bli evaluert.

Translasjonsdelen av studien omfatter analyse av nye biomarkører, («nøytrofile ekstracellulære traps»), som er viktige for betennelse og immunrespons og som kan være sentrale faktorer i den patofysiologiske utviklingen av aterosklerose. I BACIO vil man relatere disse markørene til aterosklerose, strukturell hjertesykdom og prognose.

 

Billedtekst:
Fra venstre: Kristin Aakre, overlege dr. med, Torbjørn Omland, professor dr. med., Kjell Vikenes, avdelingsdirektør dr. med., Stig Urheim, seksjonsoverlege dr. med og Vegard Tuseth, overlege dr. med.
Foto: Haukeland universitetssykehus