Nasjonalt forskningsprogram på antibiotikaresistens (AMR)

 

Trond Mohn stiftelse (TMS) ønsker å bidra til økt kunnskap om antibiotikaresistens  og har satt av 80 millioner kroner til et nasjonalt forskningsprogram på antibiotikaresistens (AMR). Universitetene i Oslo, Trondheim og Tromsø og Haukeland universitetssykehus går til sammen inn med et like stort beløp for å bekjempe en av vår tids største trusler mot folkehelsen globalt og nasjonalt.

Tre tema: diagnostikk, behandling og overvåkning 

I samråd med Folkehelseinstituttet og andre kompetansemiljøer i Bergen, Stavanger, Oslo, Trondheim og Tromsø, lanserte Trond Mohn stiftelse i juni 2018 et  forskningsprogram innrettet mot AMR-tematikk som fagmiljøene selv prioriterer. Responsen på  initiativet var svært god; stiftelsen mottok hele 16 søknader som internasjonale fageksperter vurderte til å holde høy kvalitet samtidig som de viste stor bredde, kraft og substans i norsk forskning på antibiotikaresistens.

I tråd med ekspertenes anbefalinger er det tildelt 75 millioner kroner til fire prosjekter. I tillegg kommer fem millioner kroner til ytterligere styrking av samarbeidet nasjonalt og internasjonalt. Prosjektene som vil pågå i fire år, er valgt ut på basis av kvalitetsvurderinger alene. Det er ikke tatt geografiske eller tematiske hensyn.

Prosjektene dekker godt de tre temaene for programmet: behandling, diagnostikk og overvåkning. De engasjerer vertsinstitusjoner i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo. Universiteter koordinerer tre av fire prosjekter, mens Haukeland Universitetssjukehus skal koordinere et prosjekt. Stavanger universitetssjukehus, St. Olavs hospital, Oslo universitetssykehus, Universitetssykehuset i Nord-Norge og Drammen sykehus deltar som partnere. I tillegg kommer nasjonale partnere som Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet. Alle prosjektene har internasjonale partnere.

 Fire forskningsprosjekter

Fokus på lungebetennelse i prosjekt ledet fra Bergen

Antibiotikaresistens er paradoksalt nok delvis forårsaket at helsevesenet selv. Dette fordi feilbruk av antibiotika, for eksempel når det anvendes et antibiotikum som ikke «treffer» mikroben, er en viktig årsak til utvikling av antibiotikaresistens. Det sier professorene Elling Ulvestad og Harleen Grewal ved Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen, som er svært glade for tildelingen av ressurser til forskning på metoder for raskere og mer presis diagnose av luftveisinfeksjoner.

– Lungebetennelse er en av sykdommene der antibiotikabruken er for høy, både i Norge og internasjonalt. Det høye forbruket skyldes at sykdommen er farlig og at den mikrobiologiske diagnostikken av sykdomsgivende mikrober er vanskelig og tidkrevende. For å sikre helbredelse foreskriver leger derfor høye doser antibiotika, også til pasienter som ikke trenger antibiotika. I det lange løp vil dette være en selvunderminerende strategi, påpeker Ulvestad.

Forskerne vil forsøke å motvirke utviklingen av antibiotikaresistens ved å evaluere og utvikle nye diagnostiske verktøy, inkludert en teknologisk nyvinning – klinisk metagenomikk – som går ut på å sekvensere smittestoffenes arvestoff. Ved det vil målrettet og dermed riktigere bruk av antibiotika kunne fremmes. I tillegg vil man i prosjektet søke å identifisere biomarkører som kan bidra til å angi prognose på pasienter med lungebetennelse; forsøke å utvikle nye diagnostiske verktøy for identifisering av antibiotikaresistente bakterier; optimalisere behandlingsprotokoller for lungebetennelse og dessuten innføre nye teknologier som kan bidra til å påvise og overvåke antibiotikaresistente bakterier hos mennesker. Vi håper dermed kunne gi et viktig bidrag til kunnskapsutviklingen som trengs i arbeidet mot antibiotikaresistens.

Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Universitetet i Bergen og Drammen sykehus. Det internasjonale forskningssamarbeidet inkluderer ledende forskningsgrupper i Danmark, Nederland og Storbritannia.

 

Trondheims-ledet prosjekt skal gjøre det vanskeligere for bakterier utvikle resistens mot antibiotika

I tillegg til å redusere bruken av antibiotika, er det viktig å utvikle nye typer antibiotika som har effekt på resistente bakterier og som kan kombineres med eksisterende antibiotika. Under ledelse av professor Marit Otterlei ved NTNU, skal et tverrfaglig team av forskere innen mikrobiologi, biologi, kjemi, og medisin nå forske videre på flere nye antibiotika som kan danne grunnlag for utvikling av nye legemidler.

Marit Otterlei forteller at kunnskapen som ligger til grunn for utvikling av disse antibiotikaene kommer fra grunnforskning innen vedlikehold av arvestoffet (DNA) og hvilke mekanismer bakteriene bruker for å utvikle resistens mot antibiotika, det vil si hvordan de muterer. – Disse nye antibiotika kandidatene angriper bakterier på en helt annen måte enn dagens antibiotika, og de kan potensielt utvikles både til nye antibiotika og brukes til å øke effekten av og motvirke resistensutvikling til dagens antibiotika, sier hun.

Prosjektet innebærer nært samarbeid mellom fagmiljøer ved NTNU, St. Olavs Hospital, Oslo Universitetssykehus og Københavns universitet.

 

Fokus på viktig bakterie i prosjektet koordinert fra Tromsø

–  Prosjektet ved Universitetet Tromsø gjelder bakterien Klebsiella, og vi er svært takknemlige for å få anledning til å gå i dybden på denne bakteriegruppen med et fremragende forskerteam, sier professor Arnfinn Sundsfjord.  – Klebsiella står sentralt i den globale spredningen av antibiotikaresistens, og er målbakterie for nyskapende diagnostikk, overvåking og alternativ behandling.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anser Klebsiella pneumoniae for å være en sentral aktør i den globale spredningen av antibiotikaresistente sykdomsfremkallende bakterier. WHO klassifiserer derfor Klebsiella som en kritisk viktig målbakterie for forskning i arbeidet mot antibiotikaresistens. Prosjektet skal kartlegge forekomst av og genetisk slektskap mellom Klebsiella hos friske og syke mennesker, dyr og i miljøet for å forstå betydningen av forskjellige reservoar i spredningen av antibiotikaresistente sykdomsfremkallende Klebsiella.

–  Dette vil kunne danne grunnlag for nye diagnostiske metoder og målrettet overvåkning for å forebygge spredning og infeksjoner forårsaket av særlig viktige grupper Klebsiella. I økende grad står vi uten effektive behandlingsalternativer mot alvorlige infeksjoner forårsaket av multiresistente Klebsiella. Vi vil derfor også studere effekten av bakterievirus (bakteriofager) på bærerskap og infeksjoner av antibiotikaresistente Klebsiella som et alternativ eller supplement til antibiotika.

Prosjektet er multi-disiplinært og tverrsektorielt. Det utnytter Norges unike infrastruktur for overvåkning av antibiotikaresistens gjennom Norsk overvåkningssystem for antibiotikaresistens hos mikrober fra mennesker (NORM), antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (NORM-VET), Havforskningsinstituttet, Mattilsynet og et etablert norsk og internasjonalt forskernettverk (www.nor-kleb.net). Prosjektet ledes fra UiT – Norges Arktiske Universitet i nært samarbeid med Stavanger Universitetssjukehus og involverer fire andre norske institusjoner; Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet, Universitetssykehuset i Nord-Norge og ACD Pharma (næringslivspartner). Det internasjonale forskningssamarbeidet inkluderer ledende forskningsgrupper ved Karolinska Institutet (Stockholm), Monash University (Melbourne), Queens University (Belfast) og Institut Pasteur (Paris).

 

Høyrisiko-varianter av E. coli-bakterier i fokus i Oslo-ledet prosjekt

Under ledelse av professor Jukka Corander ved Universitetet i Oslo vil forskere i inn- og utland ta for seg E. coli, en bakterie som oftest forårsaker infeksjoner i blod og urinveier og som oftere enn før viser seg motstandsdyktig mot antibiotika.

Utvikling av antibiotikaresistens er i stor grad knyttet til spesifikke genetiske varianter (høyrisiko kloner) i de fleste bakteriearter. Disse høyrisiko klonene har i dag spredt seg over hele verden.

–  Skal vi klare å stoppe utvikling og spredning av antibiotikaresistens må vi øke forståelsen av hvordan og hvorfor slike høyrisiko kloner oppstår og spres, sier professor Jukka Corander. – I dette prosjektet skal vi fokusere på Escherichia coli som er den bakteriearten som oftest forårsaker infeksjoner i blod og urinveier. E. coli er også definert som spesielt viktig av WHO i forhold til forskning på antibiotika og antibiotikaresistens.

–  I prosjektet vil vi benytte en systembiologisk tilnærming for å forstå hva som ligger bak seleksjon, evolusjon og utbredelse av E. coli høyrisiko kloner. Formålet med prosjektet er å danne grunnlag for fremtidig risikovurdering av eksisterende og nye bakteriekloner, forbedre overvåkning og diagnostikk samt utrede nye mulige behandlingsstrategier for å begrense utbredelse av antibiotikaresistens, sier Corander, som er svært glad for tildelingen av ressurser til forskningen.

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med UiT – Norges Arktiske Universitet og Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Internasjonalt samarbeid inkluderer forskningsgrupper ved University of Birmingham, Storbritannia og Houston Methodist Hospital i USA.

 

 

 

 

 

 

 

Fakta om AMR-programmet

Programperiode: 2019-2023

Økonomisk ramme: 80 MNOK

Om forskningsprosjektene:

Prosjektet ledet fra Bergen

Tittel: Pasientnær molekylær diagnostikk og klinisk metagenomikk ved akutte luftveisinfeksjoner – konsekvenser for antibiotikaveiledning og -forbruk

Koordinerende institusjon: Haukeland universitetssykehus

Prosjektleder: Elling Ulvestad

TMS-tildeling: 15,5 MNOK

Prosjektet ledet fra Trondheim

Tittel: Bekjempelse av AMR ved inhibering av bakterielle stressresponser

Koordinerende institusjon: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Prosjektleder: Marit Otterlei

TMS-tildeling: 20 MNOK

Prosjektet ledet fra Tromsø

Tittel: Klebsiella pneumoniae – en sentral aktør i den globale spredningen av antibiotikaresistens og målbakterie for nyskapende diagnostikk, overvåkning og alternativ behandling (KLEB-GAP)

Koordinerende institusjon: UiT-  Norges arktiske universitet

Prosjektleder: Arnfinn Sundsfjord

TMS-tildeling: 20 MNOK

Prosjektet ledet fra Oslo

Tittel: Kampen mot multiresistente høyrisiko E.Coli kloner: En systembiologisk tilnærming

Koordinerende institusjon: Universitetet i Oslo

Prosjektleder: Jukka Corander

TMS-tildeling: 19,5 MNOK